Erobre verden: Fra folkesang til “Carol of the Bells”

Suksessen til “Shchedryk” i Ukraina var bare begynnelsen på dens verdenstriumf. I etterkant av første verdenskrig forsøkte den unge ukrainske nasjonalrepublikken å la sin stemme bli hørt internasjonalt. I 1919 vendte statsoverhodet, Symon Petliura, seg til kulturdiplomati – han ga Oleksandr Koshyts i oppdrag å danne det ukrainske nasjonalkoret, et stort kor som skulle bringe ukrainsk musikk til verden.

“Shchedryk” var en hjørnestein i korets repertoar, og viste frem Ukrainas unike musikalske arv. Dermed startet en ambisiøs turné: i 1919–1920 opptrådte Koshyts' kor i 17 land over hele Europa – fra Praha og Wien til Paris og London – og introduserte et fortryllet utenlandsk publikum til den sjarmerende ukrainske julesangen.

Da koret nådde USA, fortsatte triumfen. 5. oktober 1922 fant den amerikanske premieren på “Shchedryk” sted i Carnegie Hall i New York til rungende applaus.

Publikum, fullstendig trollbundet, krevde et ekstranummer. Aviser rapporterte at “Shchedryk måtte gjentas” – den ukrainske sangen hadde vunnet amerikanske hjerter umiddelbart.

Denne konserten var et vendepunkt, ettersom julesangen kastet sin trolldom over Amerika. Kort tid etter spilte koret inn “Shchedryk” på en Brunswick-plate i New York, og bevarte melodien for et bredere publikum.

I det Carnegie Hall-publikummet i 1922 satt en ung amerikansk dirigent av ukrainsk avstamning, Peter J. Wilhousky. Da han hørte “Shchedryk”, ble han slått av magien i musikken.

På den tiden ledet Wilhousky et skolekor i New York og lette etter et nytt stykke til en juleradiosending. Han visste at elevene hans ikke kunne synge de ukrainske tekstene om en svale, så han bestemte seg for å skrive nye engelske ord.

Senere husket han at han forkastet den originale folketeksten om dusør og “konsentrerte seg om den muntre klirringen av klokkene som jeg hørte i musikken”.”

Og dermed ga svalen plass til klingende klokker, og den ukrainske vårsangen ble gjenfødt som en amerikansk julesang. I 1936 introduserte Wilhousky sin versjon – “Carol of the Bells” – og publiserte notene med krediteringen: “Ukrainian Carol. Tekst av Peter J. Wilhousky. Musikk av M. Leontovych.”

Fra det øyeblikket begynte melodien et nytt liv. Den engelskspråklige julesangen spredte seg raskt og ble en integrert del av vestlig julefeiring.

Kor over hele USA – fra skoleensembler til profesjonelle korgrupper – omfavnet den, og det ble snart vanskelig å forestille seg julen uten de klingende tonene fra “Carol of the Bells”. Leontovychs melodi hadde blitt et sant musikalsk symbol på julen, selv om den opprinnelig ble født for å ønske en helt annen årstid velkommen.

Interessante fakta om “Shchedryk”

Fem revisjoner – en komponists søken etter perfeksjon

Mykola Leontovych omskrev “Shchedryk” ikke færre enn fem ganger i prosessen med å forbedre arrangementet. Komponisten var kjent for sin ydmykhet og strenge standarder – det sies at han noen ganger omarbeidet korstykkene sine opptil 20 ganger, og alltid syntes de var ufullkomne.

Han anså bare den fjerde versjonen av “Shchedryk” (1916) som god nok for offentlig fremføring, og det var denne versjonen som først ga sangen anerkjennelse.

Fra vårsang til julesang

Den originale ukrainske teksten til “Shchedryk” har ingenting med jul eller bjeller å gjøre – den feirer vårens ankomst og velstand i husholdningen. De engelske juleordene og bjellebildene ble introdusert av Wilhouskys adapsjon.

Faktisk er “Carol of the Bells” i hovedsak en ny julesang satt til en gammel ukrainsk melodi. Interessant nok, på grunn av denne forvandlingen, var det i mange år få i Vesten som forsto sangens ukrainske opprinnelse. Generasjoner av lyttere i utlandet antok rett og slett at det var en del av deres egen juletradisjon – mange amerikanere trodde til og med at “Carol of the Bells” var en amerikansk sang.

Over 1000 versjoner

I dag finnes det et forbløffende antall tolkninger av “Shchedryk”, alt fra klassiske korversjoner til moderne elektroniske remikser. Ifølge noen beretninger finnes det mer enn tusen forskjellige versjoner av denne melodien over hele verden.

Den har blitt oversatt til en rekke språk og fremført i alle tenkelige stiler. For eksempel imponerte den populære amerikanske a cappella-gruppen Pentatonix publikum med sitt vokalarrangement av “Carol of the Bells”, som fikk millioner av visninger på nettet.

I mellomtiden skapte rockensemblet Trans-Siberian Orchestra en dramatisk instrumentalmedley, “Christmas Eve/Sarajevo 12/24”, som blandet Leontovychs melodi med elektriske gitarer – en global hit blant moderne julerocklåter.

En tragisk fotnote

Dessverre levde ikke Mykola Leontovych lenge nok til å oppleve sangens internasjonale berømmelse. I januar 1921 ble komponisten drept – skutt i hjembyen sin av en agent for det sovjetiske hemmelige politiet (Tsjeka).

Det antas at det bolsjevikiske regimet siktet seg inn på Leontovych på grunn av hans dypt ukrainske patriotiske ånd og musikkens kraft til å inspirere nasjonal stolthet. Dette gripende faktum gir en enda dypere betydning til sangen om gode budskap og håp, og understreker den vanskelige historien bak skjønnheten til “Shchedryk”.”

Komponistens tragiske skjebne og dens symbolikk

I januar 1921 ble komponisten Mykola Leontovych myrdet av en Cheka-agent i sitt eget hjem i landsbyen Markivka. Mordet hans var en del av systematisk sovjetisk undertrykkelse av ukrainske intellektuelle som forsøkte å bevare sin nasjonale kultur. Ved siden av ham ble en hel generasjon kunstnere brakt til taushet, og de ble ansett som en trussel av det sovjetiske regimet.

I dag får denne tragedien ny betydning i sammenheng med Russlands aggresjon mot Ukraina. Akkurat som før søker fienden å utslette ukrainsk kultur, men “Shchedryk” står fortsatt som et levende symbol på motstandskraft og den ukrainske nasjonens urokkelige ånd, og nekter å bli utslettet.

Merkbare bruksområder for melodien i film og popkultur

“Home Alone” (1990) – en av de mest ikoniske julefilmene, med “Carol of the Bells” i hovedrollen. I kirkescenen synger et barnekor julesangen a cappella, noe som skaper en uforglemmelig julestemning. Dette øyeblikket er så gjenkjennelig at mange seere forbinder sangen med Hjemme alene fremfor alt.

“Home Alone 2: Lost in New York” (1992) – oppfølgeren har også “Carol of the Bells” på lydsporet, noe som bidrar til den magiske julestemningen i New York City.

“Die Hard 2” (1990) – denne actionthrilleren er satt rundt jul, og Leontovychs melodi kan høres i filmen. “Carol of the Bells” spilles kort i musikken, en subtil nikk til høytiden selv midt i filmens intense sekvenser.

“The Santa Clause” (1994) er en populær julekomedie for hele familien som bruker “Carol of the Bells” blant andre julesanger. Melodien gir filmen et klassisk julepreg.

“The Simpsons” – den elskede animerte sitcomen har referert til og parodiert mange julemelodier. “Carol of the Bells” høres i flere Simpsons-episoder under humoristiske julescener, noe som understreker hvor umiddelbart gjenkjennelig melodien er.

“South Park” er en annen satirisk tegnefilmserie der “Carol of the Bells” dukker opp. I en frekk julesketsj fremfører karakterene en komisk versjon av julesangen (med tittelen “Ringing of the Bells”), noe som viser at selv edge komedier vever inn denne berømte melodien.

“Family Guy” – den amerikanske animerte komedien bruker også motivet “Carol of the Bells” for å sette julestemning eller for parodi. Melodien dukker opp i en av seriens juleepisoder, og fremhever et komisk familiescenario fra Griffin-familien.

Andre eksempler: melodien har også blitt omtalt i TV-serier som “The West Wing” (i episoden “Noël”), “Dexter” og sketsjer på “Saturday Night Live”, blant mange andre. Adaptasjoner av “Shchedryk” er allestedsnærværende i julens medielandskap – fra TV-reklamer til virale internettvideoer. Hver opptreden introduserer denne fortryllende melodien for nye publikummere, og minner alle om den samme magiske melodien som ble født i Ukraina for over et århundre siden.

Innflytelsen av “Shchedryk” på moderne kultur

I dag er “Shchedryk” mer enn bare en sang – det er et kulturelt symbol som fortsetter å forene mennesker over hele verden. Leontovychs melodi har blitt en slags kulturell ambassadør for Ukraina: gjennom den har millioner møtt Ukrainas musikalske arv, ofte uten å engang være klar over det.

Hver gang de kjente tonene fra “Carol of the Bells” spilles på radioen eller i kjøpesentre i løpet av høytiden, føler ukrainere en bølge av stolthet over å vite at verden fryder seg over lydene av deres lokale sang. Denne julesangen har holdt stand gjennom flere tiår og politisk uro, men magien er fortsatt intakt. Selv i det 21. århundre inspirerer “Shchedryk” nye generasjoner av kunstnere – den synges på mange språk og tilpasses sjangre fra klassisk til hiphop.

I 2022, nøyaktig hundre år etter debuten i Carnegie Hall, ga “Shchedryk” nok en gang gjenlyd i det berømte auditoriet – denne gangen fremført av ukrainske ungdomskor på konserten “Notes from Ukraine”. Bemerkelsesverdig nok fant denne hendelsen sted midt i turbulente tider, da Ukraina møtte fornyet aggresjon, og den tjente som et sterkt vitnesbyrd om kulturens motstandskraft.

Verden hørte den ukrainske julesangen nok en gang – som et budskap om lys og håp selv i de mørkeste dager. “Shchedryk” fortsetter å leve og utvikle seg, men dens ånd forblir uendret – oppriktig, gledesfylt og samlende. En melodi født på ukrainsk jord har blitt en felles arv for hele menneskeheten, og minner oss om at sann kunst ikke kjenner noen grenser og står tidens tann.